Název: Endringer i Språkrådets På godt norsk-ordliste mellom 2004 og 2024
Variantní název:
- Changes in the Language Council of Norway's "På godt norsk" word list between 2004 and 2024
Zdrojový dokument: Brünner Beiträge zur Germanistik und Nordistik. 2024, roč. 38, č. 1, s. 121-131
Rozsah
121-131
-
ISSN1803-7380 (print)2336-4408 (online)
Trvalý odkaz (DOI): https://doi.org/10.5817/BBGN2024-1-9
Trvalý odkaz (handle): https://hdl.handle.net/11222.digilib/digilib.80442
Type: Článek
Jazyk
Licence: CC BY-SA 4.0 International
Přístupová práva
otevřený přístup
Upozornění: Tyto citace jsou generovány automaticky. Nemusí být zcela správně podle citačních pravidel.
Abstrakt(y)
In its efforts to preserve and promote the Norwegian language, Språkrådet (the Language Council of Norway) provides recommendations for replacing English loanwords with Norwegian equivalents. These recommendations are compiled in a list known as "På godt norsk" ("In Good Norwegian"). The aim of this paper is to compare the 2004 version of this list with its 2024 version, examining the changes made over the past two decades. Specifically, the study focuses on words that are new and those that have been removed from the list. Additionally, attention is given to alterations in words that have remained on the list. Through this comparative analysis, the paper seeks to shed light on the dynamics of language adaptation in response to social and technological developments. Moreover, the concept of domain loss is addressed, highlighting the potential displacement of Norwegian by English in specific fields, posing a significant challenge to the preservation of the Norwegian language across all areas of society.
Reference
[1] Aarflot, Anne Helene (2003): Avløserord i Ordsmia – sett i forhold til suksesskriterier for avløserord. In: Moderne importord i språka i Norden, no. 1, s. 150–152.
[2] Berg, Tove – Guldal, Reidunn (1985): Alle tiders norsk. Oslo: Aschehoug.
[3] Bokmålsordboka. (online: https://ordbokene.no/; 07.06.2024)
[4] Det Norske Akademis Ordbok. (online: https://naob.no/; 07.06.2024)
[5] Eek, Øystein (2018): Fagspråk og koding i tre norskordbøker fra Kunnskapsforlaget. In: LexicoNordica 25, s. 37–54.
[6] Graedler, Anne-Line – Johansson, Stig (1997): Anglisismeordboka: Engelske lånord i norsk. Oslo: Universitetsforlaget.
[7] Hansen, Einar (1982): Engelske ord i norske aviser. In: Språknytt 10, no. 4, s. 8–10.
[8] Haugen, Ola (2000): Økt innsats for språkvern. In: Språknytt 28, no. 1–2, s. 5–7.
[9] Haugen, Ola (2001): Handlingsplan for styrking av norsk språk. In: Språknytt 29, no. 3, s. 29–32.
[10] Hoel, Jan (2003): Refleksjoner omkring forholdet mellom avløserord og tekniske termer, med bakgrunn i arbeidet med IKT-ord i Ordsmia. In: Moderne importord i språka i Norden, no. 1, s. 138–143.
[11] Hultgren, Anna Kristina (2016): Domain Loss: the rise and demise of a concept. In: Linn, Andrew: Volume 6 Investigating English in Europe: Contexts and Agendas. Berlin, Boston: De Gruyter Mouton, s. 153–158.
[12] Johansson, Stig – Graedler, Anne-Line (2002): Rocka, hipt og snacksy: Om engelsk i norsk språk og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
[13] Kristiansen, Marita (2012): Hvordan ivareta et norsk fagspråk i en internasjonaliserende hverdag. Om domenetap og parallellspråklig terminologiutvikling i høyere utdanning. In: Nordand 2012, no. 2, s. 85–112.
[14] Kristoffersen, Kristian Emil – Simonsen, Hanne Gram – Sveen, Andreas (2005): Språk: En grunnbok (3. opplag). Oslo: Universitetsforlaget.
[15] NB N-gram. (online: https://www.nb.no/ngram/; 07.06.2024)
[16] På godt norsk (2004). (online: https://web.archive.org/web/20040214173453/http://sprakrad.no/paanorsk.htm; 07.06.2024)
[17] På godt norsk (2024). (online: https://sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Avloeysarord/; 07.06.2024)
[18] Rommetveit, Magne (2000): Med andre ord: Den store synonymordboka (2. utgåva). Oslo: Det Norske Samlaget.
[19] Sandved, Arthur Olav (2007): Engelske lån som leksikografisk problem. In: Språknytt 35, no. 1, s. 7–11.
[20] Sandøy, Helge (2000): Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
[21] Sandøy, Helge (2009): Sju nordiske språkkulturar. Korleis? Og Korfor? In: Sprog i Norden 2009, s. 153–172.
[22] Sandøy, Helge (2014): Linguistic globalization: Experiences from the Nordic laboratory. In: Zenner, Eline [et al.]: New Perspectives on Lexical Borrowing: Onomasiological, Methodological and Phraseological Innovations. Berlin, Boston: De Gruyter Mouton, s. 225–249.
[23] Schjerven, Petter Wilhelm (2005): Typisk norsk. Lysaker: Dinamo Forlag.
[24] Skjekkeland, Martin (2016): Norsk språk i møte med engelsk. In: Scripta Neophilologica Posnaniensia, no. 16, s. 139–144.
[25] Stene, Aasta (1945): English Loan-words in Modern Norwegian: A Study of Linguistic Borrowing in the Process. London: Oxford University Press.
[26] Sunde, Anne Mette (2019): Skjult påvirkning: Tre studier av engelskpåvirkning i norsk. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
[27] Vinje, Finn-Erik (2018): Norsk grammatikk: Det språklige byggverket. Oslo: Vidarforlaget.
[2] Berg, Tove – Guldal, Reidunn (1985): Alle tiders norsk. Oslo: Aschehoug.
[3] Bokmålsordboka. (online: https://ordbokene.no/; 07.06.2024)
[4] Det Norske Akademis Ordbok. (online: https://naob.no/; 07.06.2024)
[5] Eek, Øystein (2018): Fagspråk og koding i tre norskordbøker fra Kunnskapsforlaget. In: LexicoNordica 25, s. 37–54.
[6] Graedler, Anne-Line – Johansson, Stig (1997): Anglisismeordboka: Engelske lånord i norsk. Oslo: Universitetsforlaget.
[7] Hansen, Einar (1982): Engelske ord i norske aviser. In: Språknytt 10, no. 4, s. 8–10.
[8] Haugen, Ola (2000): Økt innsats for språkvern. In: Språknytt 28, no. 1–2, s. 5–7.
[9] Haugen, Ola (2001): Handlingsplan for styrking av norsk språk. In: Språknytt 29, no. 3, s. 29–32.
[10] Hoel, Jan (2003): Refleksjoner omkring forholdet mellom avløserord og tekniske termer, med bakgrunn i arbeidet med IKT-ord i Ordsmia. In: Moderne importord i språka i Norden, no. 1, s. 138–143.
[11] Hultgren, Anna Kristina (2016): Domain Loss: the rise and demise of a concept. In: Linn, Andrew: Volume 6 Investigating English in Europe: Contexts and Agendas. Berlin, Boston: De Gruyter Mouton, s. 153–158.
[12] Johansson, Stig – Graedler, Anne-Line (2002): Rocka, hipt og snacksy: Om engelsk i norsk språk og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
[13] Kristiansen, Marita (2012): Hvordan ivareta et norsk fagspråk i en internasjonaliserende hverdag. Om domenetap og parallellspråklig terminologiutvikling i høyere utdanning. In: Nordand 2012, no. 2, s. 85–112.
[14] Kristoffersen, Kristian Emil – Simonsen, Hanne Gram – Sveen, Andreas (2005): Språk: En grunnbok (3. opplag). Oslo: Universitetsforlaget.
[15] NB N-gram. (online: https://www.nb.no/ngram/; 07.06.2024)
[16] På godt norsk (2004). (online: https://web.archive.org/web/20040214173453/http://sprakrad.no/paanorsk.htm; 07.06.2024)
[17] På godt norsk (2024). (online: https://sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Avloeysarord/; 07.06.2024)
[18] Rommetveit, Magne (2000): Med andre ord: Den store synonymordboka (2. utgåva). Oslo: Det Norske Samlaget.
[19] Sandved, Arthur Olav (2007): Engelske lån som leksikografisk problem. In: Språknytt 35, no. 1, s. 7–11.
[20] Sandøy, Helge (2000): Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
[21] Sandøy, Helge (2009): Sju nordiske språkkulturar. Korleis? Og Korfor? In: Sprog i Norden 2009, s. 153–172.
[22] Sandøy, Helge (2014): Linguistic globalization: Experiences from the Nordic laboratory. In: Zenner, Eline [et al.]: New Perspectives on Lexical Borrowing: Onomasiological, Methodological and Phraseological Innovations. Berlin, Boston: De Gruyter Mouton, s. 225–249.
[23] Schjerven, Petter Wilhelm (2005): Typisk norsk. Lysaker: Dinamo Forlag.
[24] Skjekkeland, Martin (2016): Norsk språk i møte med engelsk. In: Scripta Neophilologica Posnaniensia, no. 16, s. 139–144.
[25] Stene, Aasta (1945): English Loan-words in Modern Norwegian: A Study of Linguistic Borrowing in the Process. London: Oxford University Press.
[26] Sunde, Anne Mette (2019): Skjult påvirkning: Tre studier av engelskpåvirkning i norsk. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
[27] Vinje, Finn-Erik (2018): Norsk grammatikk: Det språklige byggverket. Oslo: Vidarforlaget.